Katalog til jubileumsutstillingen 2006

Chrix Dahl

UTDANNELSE REISER UTSTILLINGER STIPEND VERV

Chrix Dahl f. Kristiania 5.1.1906 – d. Oslo 16.6.1994

UTDANNELSE

Examen artium ved Frogner skole

1924 – 25 Kunst- og Håndverkskolen med tegneundervisning hos Eivind Nielsen

1925 – 27 Kunstakademiet med maleriundervisning hos Axel Revold og Halfdan

Strøm

1929 – 31 Radérklassen med grafikkundervisning hos Olaf Willums

UTSTILLINGER

1930 Blomqvists Kunsthandel, debututstilling med malerier og grafikk

1932 Blomqvists Kunsthandel, malerier og grafikk

1936 Blomqvists Kunsthandel, malerier og grafikk

1955 Kunstnerforbundet, tegninger og akvareller

1959 Universitetsbiblioteket, bokkunstprisen

1961 Kunstnerforbundet, elevenes honnør-utstilling

1971 Universitetsbiblioteket, retrospektiv bokillustrasjonsutstilling

1977 Trondhjems Kunstforening, retrospektiv grafikkutstilling

1979 Nasjonalgalleriet, retrospektiv grafikkutstilling

1985 Galleri F 15

1986 Nasjonalgalleriet, tegninger til bøker

KOLLEKTIVE UTSTILLINGER

Representert på Høstutstillingen jevnlig fra 1930 – 1974

Utstilt i norske byer samt Helsingfors, Paris, Roma, Stockholm, København, Rio de

Janeiro, Reykjavik, Oregon, England og Tsjekkoslovakia.

UTSTILLINGER POST MORTEM

1996 Oslo Kunstforening, en minneutstilling; tegning, akvarell, grafikk og maleri

1998 Oslo Kunstforening, tegning

1999 ”Havehuset” galleri i Stavern, tegning, grafikk, akvarell og maleri

2002 Lillehammer Kunstmuseum, tegning, akvarell

STIPENDIER

Etter endt studium fikk han et stort stipend, kr 15.000, av Holst Halvorsen.

1936 Benneches legat

1940 Benneches legat

1939 Tegneforbundets stipend

1940 J.H. Brochs legat

1963 Holst Halvorsens Munchstipend

STUDIEREISER

1927, 1931, 1936, 1937 og 1969 Italia

1927 og 1931 Tyskland

1928, 1929, 1936 og 1939 Nederland, Belgia og Frankrike

UTMERKELSER

1985 Æresmedlem av Norske Grafikere

1979 Slått til Ridder av I. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs orden

CHRIX DAHLS EGNE SKRIFTER

1933

Alessandro Magnasco , Kunst og Kultur

1946

Mesteren på Ekely , Kunst og Kultur

1959

Grafikkens dilemma , Kunsten i dag

1963

Det lange ridt (Håkon Stenstadvold), Bonytt

1972

Tegneren og grafikeren , En bok om Thorbjørn Egner

VIKTIGE ILLUSTRASJONSARBEIDER

1932

Tyrolersangen av Bjørnstjerne Bjørnson, Foreningen for norsk bokkunst

1936 12

Eventyr , Asbjørnsen og Moe, N.W. Damm & Søn

1936

Hasselnødder , Henrik Wergeland, Fabritius & Sønners forlag

1946

Candide eller optimisten, J.F.M.A. de Voltaire, F. Bruns bokhandels forlag

1948

Franske vismenn , Reidar Øksenvad, N.W. Damm & Søn

1951

Sjakknovelle , 1954 Leporella, Stefan Zweig, Aschehoug

1958

Mozarts reise til Prag , Eduard Mörike, Dreyer

1959

Hverdag blant italienere , Nic. Stang, Aschehoug

MEDLEMSKAP

1938 – 46 Sekretær i Norske Grafikere

1946 – 53 Formann i Norske Grafikere

1946 – 57 I direksjonen for Kunstnernes Hus

1945 – 51 Den faste jury (svart-hvitt gruppen)

1967 – 78 Nasjonalgalleriets råd og innkjøpskomité for nyere norsk grafikk og

tegning

FORORD

Jeg har den glede å stille ut Inger og Henrik Aasekjærs kunstsamling i sin helhet og

deler fra samlingen som ligger til grunn for Ellen og Chrix Dahls Legat.

Inntekter av salget fra Aasekjærs samling skal tilfalle unge talentfulle musikere og

kunsthåndverkere. Inntektene av ekteparet Ellen og Chrix Dahls samling skal tilfalle

bildende kunstnere.

Dette er et eksklusivt utvalg av Chrix Dahls bilder som han laget i perioden fra

trettenårsalderen til han var 78 år. Flesteparten har tidligere aldri vært stilt ut eller vist

frem i andre sammenhenger. Samlingen inneholder, oljemalerier, akvareller,

gouacher, blyant- og pennetegninger. I tillegg er en del grafikk innenfor litografi,

akvatint, mykgrunn, streketsning og koldnålsteknikk. Bildene er for det meste ferdige,

signerte arbeider, men det finnes også en del skisser. I notater påført enkelte bilder

viser Chrix Dahl interessante refleksjoner som bidrar til en dypere forståelse av hans

kunstnerskap.

Under arbeidet med utstillingen har jeg lagt ned mye arbeid i registrering,

avfotografering og ytterligere dokumentasjon der det foreligger. Dette kan være av

spesiell interesse for noen som vil fordype seg og forske videre i Chrix Dahls kunst.

Jeg har delt katalogen inn i tre deler der jeg først forteller om Chrix Dahls virksomhet

i store trekk. Deretter beskriver jeg et lite utvalg av de utstilte bildene som jeg mener

kan ha spesiell interesse for publikum. I tillegg til motivet, legger jeg stor vekt på

teknikken i bildene, fordi jeg mener at man gjennom å vite mer om hele prosessen,

både om motivet og tilvirkningen, kan få utdypet opplevelsen av hele bildet. Til slutt

beskriver jeg Inger og Henrik Aasekjærs fond som er hele grunnlaget for utstillingen.

Selv var jeg så heldig å være elev hos Chrix Dahl. Etter anbefalinger fra noen

medelever ved Kunst- og Håndverksskolen kontaktet jeg ham inne i Radérklassen. Jeg

hadde gjort en del pennetegninger og prøvet meg frem i dette uttrykket, derfor ble mitt

møte med Chrix Dahl kjærkomment for mitt videre virke.

Da jeg løftet av det første bladet av min aller første streketsning og gikk inn til ham

med det, vekket han hos meg en begeistring for grafikken.

- Ja, se der, det er jo helt

perfekt. Det gjelder å få til det aller første trykket. Da er du innvidd. For du skal

oppleve å tåle så mange vanskeligheter og skuffelser senere i ditt grafiske virke.

Denne uttalelsen og en enkel julehilsen til meg ved neste jul med ønsker om

- at du

får utdypet din svartekunst slik som du har evner til

, brant seg inn i meg på samme

måte som hos mange andre elever han underviste. Først trodde vi, litt naivt, at man var

en av hans utvalgte, inntil vi forsto at dette var hans måte å følge opp hver enkelt elev

individuelt.

Som de fleste av Chrix Dahls elever, hadde jeg en stor respekt og beundring for

læreren og kunstneren. Dette har hans elever og kolleger allerede skrevet mye pent

om.

Mange år senere etablerte jeg et galleri i Stavern, der jeg utstilte mange interessante

kunstnere gjennom mer enn tyve år. Etter den spennende minneutstillingen over Chrix

Dahl i Oslo Kunstforening i 1996, så jeg muligheten til å få vist arbeider av ham i mitt

galleri. Jeg hadde nettopp avsluttet en stor utstilling av Ferdinand Finnes verker – og

han spurte meg, litt skeptisk.

- Hvem skal du stille ut etter meg? - Chrix Dahl , svarte

jeg.

- Åh, du, det var deilig, han er en stor kunstner jeg alltid har beundret!

Jeg arrangerte denne utstillingen av Chrix Dahl i 1999, som vakte interesse både blant

publikum og i media. I forbindelse med denne utstillingen ble jeg fortalt at Dahls

svoger, Henrik Aasekjær, hadde en annen interessant samling.

Jeg oppsøkte han over telefon, men han sa at han hadde vanskelig for å snakke i

telefonen. Han hadde vært enslig i flere år, hadde hatt et slag og følte seg sliten. Jeg

ble invitert inn til ham, og da han åpnet døren møtte jeg en elegant, eldre mann med et

vennlig smil,

- Unnskyld at jeg er så gammel, men kom bare inn. Han viste meg en

god del tegninger og grafikk som han hadde samlet opp gjennom årene. Det aller

meste var av hans svoger, Chrix Dahl, og en mindre del var andre kunstneres verker.

Han uttrykte uro fordi han ikke hadde orden i kunstsamlingen sin, og etter at han fikk

se Chrix Dahlutstillingen i mitt galleri, ville han tiltro meg den videre forvaltningen av

sin samling. Jeg oppfattet gesten som en ærefull og stor oppgave. Vi utarbeidet en

avtale, men innimellom hadde han flere slag til og et lårhalsbrudd. Han mistet det

meste av taleevnen, og det plaget ham.

- Jeg vil ikke mer , fikk han sagt, men samtidig

uttrykte han lettelse og glede over at alt vedrørende kunstsamlingen ble klargjort

gjennom et valgt legatstyre, en oppnevnt advokat og meg.

Jeg ga ham et løfte om at jeg skulle rette en oppmerksomhet mot kunstneren Chrix

Dahl via en utstilling og selge hans verker der inntekten av salget skulle gå til Inger og

Henrik Aasekjærs legat.

Etter at han med påholden penn hadde signert delen av hans testament som omfattet

denne avtalen, uttrykte han glede over å ha avsluttet denne ideen om å utstille sin

kunstsamling. Henrik Aasekjær døde høsten 2003.

Det er to grunner til at jeg holder denne utstillingen. For det første vil jeg gjøre mitt

beste for at den eiendommelige, store kunstneren Chrix Dahl kommer frem i et litt

annerledes lys enn tidligere. Jeg vil hevde at vi trenger hans kunst spesielt i dag.

For det andre må jeg holde løftet jeg ga Henrik Aasekjær og vise at det finnes slike

mennesker som ham. Seriøse mennesker som uten forbehold overleverer sin skatt til

en annen med ønske om at den blir ivaretatt. Jeg tror at vi trenger å kjenne til slik

generøsitet i dag.

Jeg vil rette en takk til advokat Fredrik Bugge Siverts for all hans interesse for denne

utstillingen og for juridisk bistand som trengtes. En takk også til førstekonservator ved

Nasjonalmuseet og formann i de to legatstyrene, Nils Messel, for tilskudd av viktige

bilder av Chrix Dahl og til Trude Bøe i Stiftelsen Edvard Munchs Atelier, for hennes

entusiasme og medvirkning til at utstillingen kunne holdes i Edvard Munchs atelier på

Ekely.

Iselin Bast

CHRIX DAHL

Skrevet av Iselin Bast

Chrix (Christian Axel) Dahl er født i Kristiania 5. januar 1906.

Hans far, Axel Dahl var marineoffiser og hans mor, Lilly (f. Steen), var

sangpedagog. Chrix var den eldste av tre brødre. Da Chrix Dahl var seks år

bygget familien et hus og flyttet inn ved Smestad i Oslo vest. Familiens

bolig kaltes Knausen og lå på en høyde ovenfor det øvrige såkalte

Ekelyområdet.

91 Til Hanna fra Chrix, 1919

Fire år senere fortalte hans far ham at Norges, ja, kanskje verdens største

maler snart skulle bli deres nærmeste nabo. Dermed fikk Chrix en nabo

som skulle komme til å bety mye for ham på flere måter. Chrix var da ti år

mens naboen Edvard Munch var 53 år gammel.

Chrix, som den eldste av tre brødre, var nær knyttet til sin mor som levde

helt frem til 1974. Den mellomste, Hans Peter, flyttet til Sverige og døde

der for mange år siden. Den yngste av brødrene, Jojo, lever i dag i Oslo.

Chrix Dahls nevø, Hans Peters sønn, er den kjente og også omstridte

maleren Peter Dahl i Stockholm. Chrix var en klar beundrer av sin nevø, til

tross for deres betydelige ulikheter. Mens Chrix var en nøktern, stillfarende

og beskjeden person, er Peter kjent for det motsatte.

- Han lever som

Bellmann

, er det blitt fortalt.

Chrix utviklet sin sans for musikk mens han lyttet til morens pianospill og

undervisning i sang. Når det ble holdt musikkaftener på Knausen i

barneårene, danset Chrix, mens moren spilte piano. Musikken og

stemningen inspirerte ham spesielt, og intuitivt utviklet han en slags

improvisert pantomimeliknende dans.

6

Chrix mente selv at hele hans verden i barneårene var som en eneste idyll

med vakker natur fylt av varme og lys. Forestillingen om en lykkelig

barndom styrket ham gjennom hele hans virke. Han var usedvanlig

vennligsinnet og fornem med en iboende klassisk dannelse. Hans

uomtvistelige elskelige vesen har kanskje hindret en del mennesker i å se

hans melankolske sider.

Chrix gikk på Skøyen skole en stund, men fikk også undervisning i

hjemmet før han tok artium på Frogner skole. Tegne gjorde han stadig,

likevel var fysikk det skolefaget som interesserte ham mest. Han fikk S i

dette faget, og han tenkte på å bli ingeniør. Dermed gikk han i gang i

praksis på Eureka samtidig som han fortsatte å tegne. Tiden i praksis ble

kortvarig, og han begynte på Kunst- og Håndverkskolen som attenåring i

1924. Året etter fortsatte Chrix på Kunstakademiet under Revold og Strøm,

der han gikk i to år. Fra 1929 spesialiserte han seg over to år i Radérklassen

hos Willums.

I tiden rundt Radérklassen foretar han seg tre ting som skal få stor

betydning for ham resten av livet:

I 1927 reiser han til Italia for å sanke og studere inntrykk. Det italienske

gatelivet og landskapet omkring treffer ham midt i hjertet og vekker en

inderlig sympati for det miserable mennesket og dets omgivelser. Han

oppfatter tristessen og det komiske innenfor samme rom. Dette blir kilden

til det meste av hans kunstnerskap videre i livet.

I 1930 avholder Chrix Dahl sin debututstilling hos Blomqvist Kunsthandel.

Der får han kjenne en smertelig kritikk som alltid skal prege ham og

begrense deler av hans virksomhet innenfor maleriet.

I 1931 ser han Tolvkillingsoperaen til Brecht og Weill på Centralteatret og

Chrix Dahl blir som besatt. Han ser stykket flere ganger og lar seg forføre

av rollene, miljøet, humoren og musikken. Han maler og tegner under

direkte påvirkning fra teateroppsetningen, og han bearbeider også disse

inntrykkene videre i grafikken.

Moren som så talentet i den eldste sønnen, beundret og hjalp ham på flere

måter. Hun bidro til at han fikk bygget sitt atelier, et stort rom, nederst i

hagen på Knausen. Atelieret ble senere omgjort til kombinert bolig og

atelier da han i 1938 giftet seg med Ellen Olsen, som var bokbinderske fra

Haslev i Danmark. I denne atelierboligen ble ekteparet boende resten av

livet. Paret etterlot seg ingen barn og gav heller ikke noe skriftlig ønske om

eiendommens fremtid ved siden av testamentet over alle Chrix Dahls

kunstverk. Han trodde at eiendommen hans i Jarlsborgsveien 11, var sikret

7

da Riksantikvarens fredningsforslag av hele Ekelyområdet ble fremlagt en

stund før han døde. Han utbrøt gledestrålende

- Jeg er fredet!

Etter hans død ble forslaget endelig behandlet i byrådet, og SV gikk, som

eneste parti, inn for bygge- og deleforbudet i byutviklingskommiteen. Dette

til tross for langvarige debattinnlegg i avisene, underskriftskampanjer og

sterk motstand blant naboer og kunstinteresserte.

Tilfeldigvis, eller dessverre kanskje det ikke var så tilfeldig at

eiendommene etter både Edvard Munch og Chrix Dahl skulle oppleve

samme skjebne. De ble offer for Oslo kommunes mangel på bevaringstanke

og fravær for respekt for kunstnere og deres publikum. Munchs hus ble

revet så sent som i 1960 og Chrix Dahls hus ble jevnet med jorden høsten

1997, tre år etter hans død.

EUROPEISK KUNST

Chrix Dahl var opptatt av den klassiske dannelsen og kan beskrives som en

romantisk realist og en viderefører av den europeiske malertradisjonen,

med bl.a. Rembrandt (1606-1669) som en ledende maler og grafiker. Han

beundret også maleren, grafikeren og tegneren Salvator Rosa (1615 –

1673). Denne kunstneren la hovedvekten på bildets dramatiske innhold,

men ble langt senere avfeiet og oversett da ideen om l´art pour l´art ble

enerådende. Chrix Dahl var skuffet over

- den moderne kunstoppfatning;

den puffer helst en slik «maniert illustrasjonsmaler» ut i det ytterste mørke

.

Dette mente han også hadde skjedd med Alessandro Magnasco (kalt

Lissandrino) (1667-1749), som i følge ham selv også var en av hans

læremestere.

Samtidig så Chrix Dahl tydelig

barokkens svakheter med overdrevent

følelsesinnhold som førte til

sentimentalitet og smakløshet; kitsch.

Den kunne lett bli for effektfull og

virtuos.

Chrix Dahl følte seg sannsynligvis

beslektet med Magnasco som han

mente var

– en elskverdig, livlig fyr,

hvis fantastiske intensitet bare ga seg

utslag på lerretet.

Som Chrix Dahl

hadde også denne maleren begynte å

male som svært ung og underviste elever. Modellene i begges bilder var

gjøglere, lasaroner, gatesangere og munker.

37

Tiberøen

8

For Magnasco er det motivet som er bildets egentlige mening. Det er ideen,

stemningen som er det hovedanliggende. Dette kan også sies om Chrix

Dahls bilder, i tillegg til at han alltid søker å finne uttrykket i den passende

teknikken for at motivet skal vibrere.

Den venetianske rokokkomaleren Guardi (1712-1793) hadde tydeligvis

også en direkte påvirkning hos Chrix Dahl. Det sees i behandlingen av

motivet og i de luftige, lyse fargetonene som uttrykker poesien i det.

Chrix Dahl viser selv at Goya (1746-1828) igjen likner Magnasco av

temperament. Han beskriver at de begge har sett

– at alt er en flytende

uvirkelighet, som gir enhver dagligdags begivenhet en besynderlig

betydning, så at ethvert øyeblikk får sin egen mening og blir ulikt alle de

andre sekunder i evigheten.

Det er nærliggende også å sette Chrix Dahl inn

i denne sammenhengen. Han oppdaget tidlig den uvirkeligheten i

virkeligheten som blir en form for poesi som han kan evne og uttrykke

billedlig.

I tillegg kan man regne med at Chrix Dahl lot seg påvirke av Camille Corot

(1796-1875) når det gjaldt luftighet i penneføring i tegninger og dessuten

Eugène Delacroix (1798-1863) med hensyn til fargebruk og penselstrøk i

akvareller. J.M. Whistler (1834-1903) må ha inspirert ham gjennom sine

pennetegninger fra Venezia og akvareller fra strender omkring. Picasso

(1881-1973) har hatt innflytelse på Chrix Dahl, idet fargeoppfattelsen er

beslektet og gjøglermotivet går igjen hos dem begge. Men han var ikke

videre begeistret for den moderne tids uttrykk. Han var villig til å akseptere

kunsten frem til Picassos blå periode

– men ikke et år lenger! Dette var

nok uttalt i en slags affekt. Det er i alle fall interessant å se at Picassos

penseltegninger og laveringer fra slutten av 1960-tallet faktisk minner om

Chrix Dahls fra trettitallet. Begge kunstnerne viser den samme lekenhet og

kjapphet i utførelsen.

Navn kan nevnes som mulige læremestere og inspiratorer, likevel må man

ikke glemme at mennesket og dets kunstnersjel ofte faller sammen med en

annens – uten at det har forekommet noen som helst kjennskap eller

forbindelser dem imellom. Et slikt slektskap forteller at mennesket i seg

selv kan bære på tilsvarende drømmer og forestillinger, så lenge vi er av

samme opphav.

MOTIVVALG

Chrix Dahls bilder og uttrykk har oftest utspring i noe han selv har opplevd

eller observert med nysgjerrighet. Det er tilsynelatende hverdagslige ting

som interesserer og inspirerer ham til å behandle dem på en nennsom,

følelsesladet og gjerne humoristisk måte. Han dramatiserer det observerte

og gir det en stemning som antyder at noe har skjedd, eller at noe kommer

9

til å skje. Chrix Dahl hadde allerede som barn sans for musikk, dans og

teater, og tross sin bakgrunn fra en trygg oppvekst i Vestre Aker, valgte han

med iver impulser fra samfunnets outsidere blant sigøynere, prostituerte,

tiggere, fylliker, halliker og gjøglere.

Chrix Dahl

foretok

studiereiser til

Frankrike,

Nederland og

Tyskland foruten

til Italia, landet

han stadig vendte

tilbake til.

Motivene han

fant noterte han

ned i en rekke

skisser og studier

utført i blyant,

penn, akvarell og

også i olje.

Mange arbeider

ble avsluttet på stedet under reisen – i friluft, mens andre arbeider forble

skisser som han enten overførte til grafiske uttrykk, eller videreutviklet

innen illustrasjonsvirksomheten.

I disse reiseskildringene viser han et menneskesyn med tydelig sympati for

de ynkeligste av de ynkelige, samtidig som han med humoristisk sans

karakteriserer både enkeltmennesker og situasjoner dem imellom. Han

virker verken sentimental eller moralistisk i sine betegnelser.

Det er byen med gatens eller møteplassens egne liv som opptar Chrix Dahl.

Han skaper disse stedene om til rene scenerom og betegner menneskene i

deres skjebnebestemte roller omgitt av en mer eller mindre karakteristisk

scenografi med fragmenter av pittoresk arkitektur med buer, søyler og

smijernsarbeid i en slags form for historisk bygningsromantikk. Dette vises

i de trange smug og gårdsrom så vel som i de mer monumentale bygg.

I landskapene fremstiller han poetiske uttrykk fra hjemlige steder i Norge

og Danmark og i glimt fra sin ungdomstid. Ellers viser han sin beundring

av det arbeidende og ansvarsfulle mennesket gjennom alle sine motiver

med artister, gjøglere, komedianter, båtbyggere, sandgravere,

bygghåndverkere, fiskere, bønder og husmødre.

93

Liten gutt , 1925

10

Innholdsmessig ser man at Chrix Dahl, som iakttar, noterer og lager lette

impresjonistiske strektegninger og akvareller, i tillegg viser ofte en direkte

fortelling med en politisk undertone i motivene sine.

Chrix Dahl var interessert i film, og antageligvis har han følt seg berørt av

Chaplins landstrykerfigur, samfunnssatiren og den forfinede, lett grasiøse

pantomimen i skikkelsene i Chaplins filmer. Kunstnerslektskapet er klart til

stede hos de to store kunstnerne.

CHRIX DAHL OG EDVARD MUNCH

Chrix Dahl har selv beskrevet sitt første møte med den store mesteren, sin

nærmeste nabo i nærmere 30 år. Etter avtale med Edvard Munch hadde han

samlet noen av sine første tegninger under armen og gikk over til ham med

disse for å få en vurdering av sitt arbeid. Mens hundene glefset og gneldret

mot ham, tok derimot Munch ham vennlig i mot. Han vurderte Chrix Dahls

arbeider på en ærlig og konstruktiv måte. Han rådet ham til å studere

naturen og lære av det han observerte. Samtidig måtte man være tålmodig

og arbeidsom. Selv om Munch både kritiserte og veiledet den unge eleven,

ville han ikke ha noen ansvarlig lærerrolle ovenfor ham,

- De skjønner, jeg

passer ikke til å være lærer for unge mennesker. Jeg eksperimenterer for

meget, og kan bare narre dem borti noe galt

, mente han.

Dette forsto og respekterte Chrix Dahl.

Møtene mellom Edvard Munch og Chrix Dahl var i de neste årene fåtallige,

men da de møttes viste han interesse for den unge Dahl, og spurte ham om

studiene og lærerne. En gang Chrix Dahl røpet at han ønsket å dra til Italia,

rådet Munch ham heller å reise til Paris.

– Den levende kunsts by, i

motsetning til

– Italia er den døde kunsts land, mente han.

Anmeldelsen fra Jappe Nilssen over Chrix Dahls debututstilling hos

Blomqvist i 1930, virket så nedslående at Chrix Dahl bar den med seg til

det siste. Munch hadde sett anmeldelsen og ringt ham opp, for å vise at han

var fornøyd med hans arbeider, og dette også oppmuntret ham. Likevel

kunne han ikke la være med å ta kritikken fra Jappe Nilssen innover seg. I

fortrolighet hadde den unge debutanten den gang delt sin skuffelse med sin

nabo og malerkollega Edvard Munch.

– Etter min første utstilling hadde

Jappe Nilssen – den mest innflytelsesrike kunstanmelderen i Oslo den gang

– vært meget slem i sin kritikk. Til denne utstilling hadde jeg også sendt

Munch en innbydelse. Han hadde virkelig også sett utstillingen, og på

toppen av det hele ringte han op til mig og lot til å være ganske fornøiet

med mine arbeider, bortsett fra noen akvareller som han syntes var for

11

«engelske». Jeg ble jo svært oplivet og bukket og takket, og var nesevis nok

til å bemerke at Jappe Nilssen hadde skrevet akkurat det motsatte. «Ja, ja,»

svarte Munch, «min venn Jappe Nilssen tar så ofte feil. Jeg sier det stadig

til ham, men han har sin egen mening. Disse kritikerne gjør så meget skade

med den skrivingen sin.

»

Etter hvert ble Munch mer

utilnærmelig og led under følelse av å

bli forfulgt. Han levde helt

tilbaketrukket og avstanden som

oppsto mellom Edvard Munch og

Chrix Dahl var sannsynligvis til det

beste for dem begge, spesielt for den

unge kunstneren. Likevel hadde de et

tilforlatelig gjensidig bekjentskap,

som varte livet ut.

Edvard Munchs død 27. januar 1943,

gjorde et sterkt inntrykk på Chrix

Dahl. Munchs snille og vennlige

husholderske sørget for at den eneste

som ble sluppet inn til den avdøde var

Chrix Dahl. Da han entret

soveværelset hvor den døde lå, ble

han slått av ensomheten i rommet –

enkelt, men verdig. Han betraktet den store mesteren der han lå i hvite

kleder på lit de parade. Rundt omkring i rommet sto, hang og lå hele og

halvfredige bilder. Selv om stemningen inspirerte til å bli gjenskapt

sømmet det seg selvfølgelig ikke å stå og arbeide der i værelset ved en slik

anledning. Man fikk vente til man kom hjem i sitt atelier igjen og la

inntrykkene synke. To uker etter betegnet han disse i en kjølig poetisk tone

i akvarellen «Edvard Munch på dødsleiet. Tegnet efter hukommelsen 9/2

1944».

TEGNINGER OG ILLUSTRASJONER

Blant de første tegningene benytter Chrix Dahl gjerne blyant, for deretter å

anvende tusj med penn og pensel.

Det virker som om disse tegningene i utgangspunktet er ment som

avsluttede arbeider, men mange av dem blir også ofte forarbeider til grafikk

og maleri.

33

Narren , 1928

12

Chrix Dahls tegninger kan inndeles i to hovedfaser. De tidlige tegningene

som knytter ham til tegnetradisjonen fra Erik Werenskiold er preget av en

markant, loddrett strømmende penneføring med en formgiving ved hjelp av

valørene skapt i tettheten i parallellene.

I den senere periode, etter krigen, er han mer livlig og lekende i sine

strekspinn. Dette lette, luftige uttrykket tåler såpass mye løs og svevende

penneføring når han enkelte steder i billedflaten kan samle og formgi

strekspinnet i en lett gråtonelavering eller rett og slett ved å pensle inn

svarte holdepunkter.

Chrix Dahl ble tidlig litterært interessert og det var som tegner og illustratør

Chrix Dahl hadde nådde størst anseelse mens han levde.

Allerede, mens han går på Kunstakademiet som 21 åring, får han

offentliggjort sine første tegninger i A-magasinet. Noen år senere, i 1932

utfører han sitt første bokarbeid med et 60-talls illustrasjoner i

«Tyrolersangen» av Bjørnstjerne Bjørnson.

Deretter følger flere illustrasjonsoppdrag før forlagskonsulent Christian

Hafting ved F. Bruns Bokhandel i Trondhjem finner på å gi Chrix Dahl i

oppdrag å illustrere og kunstnerisk tilrettelegge en selvvalgt tekst.

Kunstneren velger Voltaires «Candide»

, den troskyldige, som utkom på

norsk i 1946. Denne blir betegnet som Chrix Dahls hovedverk innen

tegning og illustrasjon, og er samtidig blitt stående som et av de mest

betydelige arbeider i norsk bokkunsts historie.

Hans tegninger blir ofte beskrevet som dristige og sorgløse. Dette mente

han selv skyldes

– fordi jeg er så klossete. Både i dagliglivet og ved

tegnebrettet. Jeg kompenserer ved å gi mine personer et drag av lettsindig

eleganse. Særlig setter jeg Voltaire og hans usentimentale analyse av

tilværelsen høyt. Arbeidet med illustrasjonene til Candide er noe av det jeg

ser tilbake på med størst glede

, sa han i forbindelse med F 15 utstillingen i

1985.

Chrix Dahl ble raskt anerkjent som tegner og etterspurt som illustratør, og

han markerte seg som en ledende bokillustratør i perioden fra 1932 – 1978.

Han engasjerte seg også i hele den grafiske utformingen av bøkene han

illustrerte. Hans prestasjoner på dette området gjorde ham til vår desidert

fremste bokkunstner i forrige århundre.

Tegningen har blant kunstnere selv ofte blitt sett på som det edleste

kunstuttrykk og det nærmeste man kan komme kunstnerens egen nerve.

13

Men tegningen i penn og blyant har aldri vekket mer oppmerksomhet hos

det brede lag av publikum her i landet. Man ser det i

utstillingssammenheng, i medieomtalene, eller i mangelen av sådanne - og

ikke minst; man ser det på de lave prisene slike bilder oppnår ved salg.

GRAFIKKEN

Chrix Dahl hadde en solid utdannelse og en vid praksis innenfor grafikken.

Han kjente tidlig til alle teknikkene innenfor dyptrykket og deretter til

litografiet. Han videreførte en europeisk kulturarv med forbilde og utspring

fra tradisjonen omkring Rembrandt. Denne var man kjent med i utla

Pressemelding: Ukjent samling, CHRIX DAHL (1906 – 1994)  Gå også inn på: www.iselinbast.no

Torsdag 5. januar, på hundreårsdagen siden Chrix Dahls fødsel, åpner Iselin Bast en imponerende utstilling av kunstnerens verker i Munchatelieret på Ekely i Oslo, der alle bildene er for salg.

Av Chrix Dahls svoger, Henrik Aasekjær, ble Bast for snart syv år siden betrodd en større ukjent kunstsamling hun skulle forvalte og selge til inntekt for et fond med det formål å utdele stipendier til støtte for unge talentfulle musikere og kunsthåndverkere; Inger og Henrik Aasekjærs Fond.

 

Kunstsamlingen består av 118 verker av Chrix Dahl. Kun et fåtall av grafikken har noen gang vært utstilt eller vist frem før. De eldste bildene er tegninger utført av Chrix i trettenårsalderen. Ellers inneholder samlingen malerier i olje, akvarell og gouache, penntegninger og mange ukjente grafiske blad. Grafikken som er fra tretti- og førtitallet finnes kun i et eksemplar av hvert motiv.

I tillegg til alle verker av Chrix Dahl, inneholder samlingen 25 kunstverk av andre betydningsfulle kunstnere, blant andre grafikk av Sigurd Winge, noen vittig - poetiske farge koldnålsraderinger fra små opplag og akvarellen Sjømannen av Knut Jørgensen og enperle av et selvportrett av den kjente svenske kunstneren Peter Dahl, Chrix´ nevø.. De eneste skulpturene i samlingen er to kvinnetorsoer i terrakotta av henholdsvis Kåre Orud og Per Hurum.

 

Det er ingen tilfeldighet at utstillingen finner sted nettopp i Edvard Munchs atelier. Da Chrix var ti år fikk han en nabo som skulle komme til å bety mye for ham på flere måter. Det var den store mesteren Edvard Munch, som da var 53 år gammel.

 

Chrix (Christian Axel) Dahl er født i Kristiania 5. januar 1906. Etter Kunst- og Håndverkskolen fortsatte Chrix på Kunstakademiet under Revold og Strøm. Deretter spesialiserte han seg i Radérklassen hos Willums. Senere ledet han selv denne klassen gjennom nærmere tretti år, frem til 1974. Ved siden av lærergjerningen virket han som aktiv kunstner innenfor grafikk og maleri.

Chrix Dahl ble raskt anerkjent som tegner og etterspurt som illustratør, og hans prestasjoner på dette området gjorde ham til vår desidert fremste bokkunstner i forrige århundre.

Utstillingen viser bilder på Chrix Dahls filosofi. Gjennom noen selvavslørende og inderligfølte pennetegninger og deres påskrift, vitner Chrix Dahl om sine alvorsfulle tanker, vurderinger og krav han har til kunstneren. Han ser på kunstnergjerningen som en slags skjebne og ikke som et valg. Hans kunst er dermed tidløs, som i Kunstneren og Narren, beggefra 1928.

I grafikken kommer Chrix Dahl kanskje lengst i å uttrykke sin inderlighet der koldnålen ofte gjenspeiler nerven og hans temperament, streketsningen skildrer det litterære innholdet og akvatinten karakteriserer stemningen med sine valører.

 

Chrix Dahls malerier har urettmessig siden trettiårene og frem til i dag blitt undervurdert, eller de har blitt møtt med taushet. En av årsakene til dette kan unnskyldes med at man kun etter Chrix Dahls død har sett flere av hans malerier samlet og dermed kunnet forstå den kunstneriske verdien i dem. Napolitansk gårdsrom fra 1936 er et bilde på dette.

 

En del av bildene ved utstillingen viser vanskelige tider for kunstneren, både økonomisk og med tilgang på materiale. Han malte og tegnet ofte på begge sider av platen eller papiret. Dette har man tatt hensyn til under innrammingen bl.a. ved å sette glass også på baksiden av de gjeldende bildene.

 

Det er tydelig at Chrix Dahl hadde interesse og følelse for menneskene uten betingelser og moralisme. I refleksjonene av mystikken det gir, utforsker han sin egen kunst.

Chrix Dahl var en sann kunstner som var trofast mot sitt talent og nysgjerrig på hvor langt han kunne utvikle det.

Utstillingen i Munchatelieret viser et kvalitativt høyt utsnitt av Chrix Dahls verker. Vi ser klart gjennom gaver fra Chrix til sin svoger og dernest i svogerens valg ved kjøp av Chrix´ bilder, har det alltid hersket en overordnet intensjon; kun det beste er godt nok. Dette skinner ut fra alle verkene.

De fleste maleriene har nylig gjennomgått en kyndig rensning av konservator Anette Høyer.

 

- Det er verdt å merke seg denne måten ekteparet Aasekjær til slutt håndterte den skatten de selv sanket gjennom et langt liv, ved å gi den videre uten særskilte betingelser eller ønske om å være med på overrekkelsen eller fremheve seg selv. Det er uvanlig generøst og gjør inntrykk som kanskje i fremtiden kan inspirere andre til å gjøre noe liknende, sier Iselin Bast

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Leif Wangberg | Svar 16.10.2018 12.07

Har 3 akvarell fra 1943 med motiver fra Trondheim som jeg har arvet etter min far. Vannfarger med streker av tush. Noe verdt.

Iselin Bast 16.10.2018 12.19

Ja, og hvis du har tenkt å selge dem foreslår jeg at du kontakter Blomqvist nettauksjoner. De vurderer bildene og foreslår en passende minstepris. Lykke til.

Gunnar | Svar 01.03.2014 10.43

Hei! I speidingen på 1920- og 30-tallet forekommer "KX" Dahl som illustratør, http://leksikon.speidermuseet.no/wiki/Fil:Ou_sj%C3%B8sp_0052.JPG Er dette samme?

Iselin Bast | Svar 12.02.2014 15.45

Jeg kan antyde verdien dersom du sender et godt foto og mål av bildet.

Sonja Grau de Paiva | Svar 12.02.2014 15.41

Jeg har en akvarell av Chrix Dahl Fra Oslo, har den noen verdi,ikke innrammet,MED VENNLIG HILSEN Sonja Grau de Paiva.

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

16.10 | 12:19

Ja, og hvis du har tenkt å selge dem foreslår jeg at du kontakter Blomqvist nettauksjoner. De vurderer bildene og foreslår en passende minstepris. Lykke til.

...
16.10 | 12:07

Har 3 akvarell fra 1943 med motiver fra Trondheim som jeg har arvet etter min far. Vannfarger med streker av tush. Noe verdt.

...
21.06 | 21:36

Nydelig presentasjon!

...
25.10 | 16:47

Hei,

Damegruppen drar fra byn ca kl 16.30 og er på Ekely ca 16.45 om trikken holder tiden ! Hilsen Herborg.

...
Du liker denne siden